Fra journal til produksjonstall

Journalen er noe du må føre. Men når den først er ført ordentlig, ligger dyrene dine der som strukturerte data — og da er veien til slaktevekt, klasse, forventet lamming og eggtall kort. Her er hvordan de to henger sammen, og hvorfor rekkefølgen er viktig.

Journalen er allerede strukturerte data

En dyreholdjournal er ikke et skjema du fyller ut én gang. Den er et register over dyrene dine — hvert enkelt individ for sau og geit, hver flokk eller gruppe for fugl og svin: identitet, opprinnelse, når dyrene kom inn og når de gikk ut, og hva som er gjort av behandlinger underveis.

Det er nøyaktig det underlaget et produksjonstall trenger for å bety noe. En slaktevekt uten å vite hvilket dyr den hører til er bare et tall. Med journalen under seg blir den en vekt på et bestemt individ, med en alder, en betegnelse og en historikk — og da kan den sammenlignes med de andre. Det samme gjelder eggene: et eggtall ført på en flokk som alt står i journalen, hører til en bestemt flokk og art, og kan følges uke for uke uten et eget hefte ved siden av.

Derfor er rekkefølgen motsatt hos oss

Andre digitale verktøy er i større grad produksjonssystemer. De begynner i den andre enden: du fører produksjonstall for å få nytte av systemet, og journalen faller ut som et biprodukt. Det fungerer godt for den som driver næring med ett dyreslag og er medlem i en husdyrkontroll — men har du sau, noen griser og noen høner, betyr det ett system per dyreslag, og journalplikten har du for alle tre uansett.

Hos oss er det journalen som kommer først, fordi det er den du er pålagt å ha. Produksjonstallene er et tillegg du kan bruke når du vil — og fordi dyret allerede står i systemet, koster det ikke et nytt system, en ny innlogging eller dobbeltføring. Du fører tallet på dyret som alt er der.

Hva du kan føre i dag

Slaktetall på småfe. Slaktevekt, klasse og fettgruppe føres på det enkelte dyret, sammen med avgangen. Klasse og fettgruppe følger EUROP-skalaen slik Animalia definerer den, med de samme verdiene som står på slakteoppgjøret ditt — også for geit, som klassifiseres etter reglene for småfe.

Tallene vises på en egen side som snittvekt per betegnelse, med én søyle per slakteår. Grupperingen er den dyret alt har i journalen — søye, vær, lam, kje — så du slipper å sette opp en egen inndeling som kan komme i utakt med journalen. Antallet står ved siden av hver verdi, for et snitt av ett dyr er ikke et snitt.

Slaktetall på svin. Svin føres som grupper og ikke som enkeltdyr, så tallene hører på leveransen: snittvekt og kjøttprosent fra slakteoppgjøret, ført på den samme linjen som sier når grisene gikk ut og hvor mange. For slaktegris er det kjøttprosenten som teller — klassen spiller en underordnet rolle, og føres ikke. Snittene vektes med antall dyr i hver leveranse, så en stor og en liten leveranse ikke teller likt, og utviklingen vises leveranse for leveranse.

Slaktevekt og egg for fugl. Fugl føres også som flokker, så slaktevekten hører på leveransen, som for svin — enten tallet kommer fra slakteriet eller fra din egen vekt. Snittet regnes for hver art for seg, for en vaktel og en kalkun har ingen felles snittvekt.

Eggene føres per flokk på en egen side, så ofte du vil: én linje kan være én dag eller en hel uke. Du ser summen for siste uke, siste måned og året, og en oversikt uke for uke. Eggene rører aldri antallet fugler i flokken, og de er noe annet enn rugeegg, som hører til journalen. Vi regner ikke ut verpeprosent — appen vet ikke hvor mange i flokken som er høner, og et tall delt på feil antall er verre enn ingen tall.

Paring og forventet lamming. Du fører når væren eller bukken gikk i flokken, og hvor lenge — på hele flokken, eller på det enkelte dyret med individnummeret det alt har i journalen. Appen regner ut når lammingen eller kjeingen kan ventes, og minner deg på det i forkant.

Svaret er et vindu, ikke én dato, og det er et bevisst valg: drektighetstiden er ikke den samme for alle raser, og kildene oppgir et spenn. Å plukke ett tall ut av det spennet ville vært å finne på en presisjon som ikke finnes — og noen døgn er forskjellen på å være forberedt og å komme for sent. Derfor oppgir vi spennet slik kildene gjør, og lar deg planlegge etter det.

Kjernen er og blir journalen

Dette er linjen som ikke skal viskes ut: produksjonstallene rører aldri journalen. Mattilsynet navngir verken slaktevekt, klasse, fettgruppe, paringsdato eller innsamlede egg noe sted i kravene til dyreholdjournal, og derfor havner ingenting av det i journal-PDF-en, i Excel-eksporten eller i oversikten over hva journalen mangler.

Og hva dette ikke er

Dyreholdjournal.no er ikke en husdyrkontroll, og skal ikke bli det. Vi regner ikke avlsverdier, vi henter ikke slakteoppgjøret automatisk, og vi gir ingen indekser. Trenger du det, er det husdyrkontrollene som gjør den jobben, og de gjør den godt.

Det vi gir, er oversikt over ditt eget dyrehold bygget på journalen du uansett må føre — uten at du må drive med et helt produksjonssystem for å få den.

Les mer

• Nytt dyrehold? — hva regelverket faktisk krever av deg, per dyreslag, med kilde.
• Helsejournal — forskjellen på dyreholdjournal, helsejournal og helsekort.
• Om oss — hvorfor løsningen finnes, og hva som skjer med dataene dine.