Helsejournal og helsekort

Tre ting blandes stadig sammen: dyreholdjournalen, journal over helseopplysninger og helsekortet. Bare to av dem er en plikt, og den ene er ikke et eget dokument. Her er skillet, hvem kravet gjelder for hvert dyreslag, hva journalen skal inneholde — og hva sjukdomskodene på baksiden av helsekortet er.

Sist gjennomgått 23. august 2026. Alle krav og oppbevaringstider på denne siden er kontrollert mot Mattilsynet.no, og opplysningene om helsekortet mot Animalia, med kildelenke ved hver påstand.

På denne siden

  1. Tre ting som deler navn
  2. Hvem gjelder plikten?
  3. Hva helsejournalen skal inneholde
  4. Helsekortet — og hva det faktisk er
  5. Sjukdomskodene, og 500-regelen
  6. Å føre helsejournalen digitalt

Tre ting som deler navn

Forvirringen er forståelig, for de tre henger sammen — men bare den ene er et skjema.

HvaHva det erPlikt?
Dyreholdjournal Journalen over selve dyreholdet: dyra, forflytningene, avgangen. Ja
Journal over helseopplysninger Sjukdom, behandling, dødsårsak og forebygging. En del av dyreholdjournalen — ikke et eget dokument ved siden av. Ja
Helsekort Animalias papirskjema for å føre helseopplysningene. Ett av flere mulige formater. Nei

Det viktigste å ta med seg: helsejournalen er ikke en journal nummer to. «Journal over helseopplysninger er en del av dyreholdjournalen», skriver Mattilsynet på sidene for både småfe, svin og fjørfe. Fører du dyreholdjournalen din et sted, hører helseopplysningene hjemme samme sted.

Hvem gjelder plikten?

Her er det en forskjell mellom dyreslagene som er lett å overse, og som avgjør om kravet treffer deg i det hele tatt.

🐑 Sau og geit — og 🐖 svin

Kravet gjelder næringsrettet dyrehold. Mattilsynet formulerer det likt begge steder: «Har du et næringsrettet dyrehold, skal du føre journal over helseopplysninger …». Har du noen få sauer eller en gris til eget bruk, er du etter ordlyden utenfor helsejournal-kravet — men dyreholdjournalen skal du fortsatt føre, og dyrevelferdsloven gjelder uansett.

Kilder: Mattilsynet om journal over helseopplysninger for småfe og svin.

🐔 Fjørfe — her gjelder det alle

Fjørfesiden har ingen slik reservasjon: «Du som har fjørfe, må føre journal over helseopplysninger for dyrene dine.» Det er verdt å merke seg, for det er motsatt av hva mange antar — den med høns er strengere regulert enn hobbyholderen med sau.

For rene hobbyhold — høner i hagen som ikke selger noe — lister Mattilsynet opp sju punkter der veterinærbesøk er med, men ikke hele helsejournallista. Grensa mellom hobbyhold og fjørfe går ved salg, ikke ved antall fugler. Se kravene til journal for høns og annen fugl.

Kilder: Mattilsynet om journal over helseopplysninger for fjørfe og journal for fugl som hobby.

Hva helsejournalen skal inneholde

Innholdskravene er nesten like for småfe og svin, mens fjørfe har en mer detaljert liste rettet mot legemiddelbruk.

🐑 Sau og geit

De tre første punktene skal føres individuelt for dyr som er merket individuelt. All legemiddelbruk på matproduserende dyr skal dokumenteres. Kilde: Mattilsynet.

🐖 Svin

Det siste punktet er lett å overse: helsejournalen er ikke bare noe du oppbevarer, den skal også kunne følge dyret videre. Det samme kravet gjelder småfe — der skal kopien følge dyr som flyttes permanent, med opplysninger om sykdom, skade og behandling. Kilder: Mattilsynet om journal over helseopplysninger for svin og småfe.

🐔 Fjørfe

Merk kravet om tilbakeholdelsestid og om behandlingen var utført av veterinær — det er mer detaljert enn for småfe og svin. Kilde: Mattilsynet.

Hvor lenge må den oppbevares? Helsejournalen er en del av dyreholdjournalen og følger dens oppbevaringstid: 10 år for sau og geit, 5 år for svin, 5 år for fjørfeanlegg og 3 år for rugeri.

Og formen bestemmer du selv. «Du kan velge selv hvilken form denne journalen skal ha. Du kan selv velge om den skal være elektronisk eller på papir», skriver Mattilsynet — men med ett krav som gjelder uansett: journalen skal være lett tilgjengelig for veterinæren, og for Mattilsynet ved tilsyn.

Helsekortet — og hva det faktisk er

Søker du på «helsekort sau», er det Animalias helsekort du finner. Det er et papirskjema, gratis, og det finnes i to varianter for sau:

Det finnes tilsvarende kort for geit og for gris. Kortene bestilles gratis fra Animalias nettbutikk — «vanlig behov er 1–2 kort per besetning per år», som de selv skriver. De skal oppbevares i minimum ti år; det står trykt på selve kortet.

Kortet er altså ikke en egen plikt, men et skjema som hjelper deg å oppfylle journalkravet. Fører du helseopplysningene et annet sted, har du oppfylt det samme kravet. Det finnes nå også en utfyllbar PDF-versjon, men da sitter du fortsatt med ett ark per år som skal arkiveres i ti.

Sjukdomskodene, og 500-regelen

På baksiden av buskapskortet står en kodeliste. Den er ikke Animalias egen påfunn: det er referansekodeverket for husdyrsjukdommer i Norge, som Animalia administrerer, og som «alle eksterne kodelister, offentlige og private, skal oppdateres i henhold til». Kodeverket dekker storfe, sau, geit, svin og fjørfe, og oppdateres «i utgangspunktet to ganger i året: 1. juni og 1. november».

Hver sjukdom har et nummer. Noen av de vanligste for sau:

KodeSjukdom eller tilstand
303Mastitt, klinisk, alvorlig eller moderat
304Mastitt, klinisk, mild
320Børframfall
323Fødselsvansker
325Skjedeframfall
266Rundorm og andre innvendige parasitter
276Koksidier
283Lus
385Ketose (fosterforgiftning)
386Mjølkefeber / eklampsi

Et utvalg — den fullstendige lista har flere hundre koder og ligger hos Animalia.

💡 500-regelen: forebyggende behandling kodes ved å legge 500 til sjukdomskoden. Vaksine mot klostridieinfeksjoner (kode 210) blir dermed 710, og parasittbehandling mot rundorm (266) blir 766. Det er grunnen til at kodene på forsiden av helsekortet ligger i 700-serien.

Poenget med kodene er at helseopplysningene blir sammenliknbare — mellom din besetning og andres, og over tid. Er du medlem i Sauekontrollen, bør all sjukdom og alle behandlinger, også forebyggende, rapporteres inn der.

Å føre helsejournalen digitalt

Mattilsynet krever ikke papir — og kravet om at journalen skal være «lett tilgjengelig for veterinæren» er enklere å innfri fra en telefon i fjøset enn fra en perm på kontoret.

I Dyreholdjournal.no er helseopplysningene en del av journalen, akkurat slik regelverket beskriver dem — ikke en egen modul du må huske å fylle ut. Du registrerer hendelsen på dyret eller flokken, og den følger med når journalen lastes ned.

🏷️

De samme sjukdomskodene

Animalias kodeverk ligger inne, filtrert per dyreslag, med 500-regelen som en avkryssingsboks. Du velger sjukdommen — appen finner koden.

🥛

Tilbakeholdelsestid regnes ut

Skriv antall dager fra pakningsvedlegget, så viser appen datoen melk, egg og kjøtt igjen kan leveres — og minner deg på det mens fristen løper.

🐑

På individ eller på flokk

Behandling av ett merket dyr føres individuelt, slik kravet er. Vaksinering av hele flokken føres på flokken. Samme skille som mellom individ- og buskapskortet.

📄

Med i journalen ved tilsyn

Helsehendelsene kommer med i journal-PDF-en og i Excel-eksporten, sortert per dyreslag — uten at du henter fram noe ekstra.

Er du usikker på om plikten gjelder deg? Det koster ingenting å føre helseopplysningene uansett. Hobbyholderen med fem sauer er trolig utenfor helsejournal-kravet, men har fortsatt journalplikt for selve dyreholdet — og en behandling du noterte i fjor er nyttig for deg selv, uavhengig av hva Mattilsynet krever. Se hva dyreholdjournalen må inneholde for ditt dyreslag.

Før helsejournalen der du fører resten

Sau, geit, svin og fugl i samme løsning — med Animalias sjukdomskoder, utregnet tilbakeholdelsestid og hele journalen som PDF når tilsynet kommer.

Prøv gratis i 30 dager

79 kr/mnd etterpå. Ingen bindingstid.