Nytt dyrehold? Slik kommer du i gang
Skal du starte med dyr, er det noen formelle ting som må på plass — og rekkefølgen er viktig. Her er hele veien: registrering, produsentnummer og øremerker, hva dyreholdjournalen må inneholde for ditt dyreslag, og fristene som gjelder. Noen steg gjelder bare merkepliktige dyr (sau, geit og svin); har du bare fugl, er veien kortere.
Sist gjennomgått 19. oktober 2026. Alle krav, frister og oppbevaringstider på denne siden er kontrollert mot Mattilsynet.no, med kildelenke ved hver påstand.
På denne siden
Fem steg fra idé til journalført dyrehold
-
Sett deg inn i regelverket
Husdyrhold er noe annet enn kjæledyr. Fra første dyr er du registrert hos Mattilsynet, med journalplikt, meldeplikt og tilsyn — og dyrene dine er et ledd i smittevernkjeden, der det du gjør kan nå naboens besetning.
Kravene avhenger av dyreslag. Start på Mattilsynets sider: Sau og geit, Svin og Fugl som hobby eller fjørfe.
-
Skaff produsentnummer — sau, geit og svin
Dette får du hos landbrukskontoret i kommunen din. Har du ikke organisasjonsnummer (hobbyhold), får du det via Landbrukets Dataflyt. Produsentnummeret trenger du før du kan registrere et merkepliktig dyrehold hos Mattilsynet. Har du bare fugl, hopper du over dette.
-
Registrer dyreholdet hos Mattilsynet
Logg inn på Mattilsynets selvbetjeningsportal og registrer dyreholdet ditt. For sau og geit får du automatisk en Dyreholds-ID — nummeret du bruker på øremerkene. Øremerket på svin viser i stedet de åtte første sifrene i produsentnummeret. Registrer dyrehold →
-
Bestill øremerker — sau, geit og svin
Bestilles fra en Mattilsynet-godkjent leverandør (f.eks. Os ID). Fristen er ulik: sau og geit merkes innen 30 dager etter fødsel, svin senest 9 måneder etter fødsel — og alltid før dyret flyttes fra anlegget det er født på. Har du både sau og geit, bør du bestille separate serier. Fugl merkes ikke individuelt.
Merketypen er ikke den samme for sau og geit. Hovedregelen er «ett vanlig og ett elektronisk øremerke», men «geiter som ikke skal flyttes til andre EØS-land kan isteden merkes med to vanlige øremerker». Lam og kje som skal direkte til slakteri før de er tolv måneder, kan nøye seg med minst ett vanlig merke — men Mattilsynet legger selv til at er du usikker på om de rekker slaktefristen, bør du merke dem etter hovedregelen. Krav til øremerking av sau og geit → Øremerking av svin →
-
Begynn å føre journal
Registrer dyrene, hendelsene og forflytningene fortløpende — så er du tilsynsklar fra dag én. Se hva journalen skal inneholde rett under.
🐓 Har du bare høns eller annen fugl? Journalplikten gjelder deg også. Høns, ender, gjess, vaktler og brevduer skal registreres hos Mattilsynet — også om det bare er noen få i hagen, eller de bare gir egg til eget bruk. Selger du egg, kjøtt, fjær eller avkom, gjelder reglene for fjørfe.
Den gode nyheten er at veien dit er kortere for deg: du trenger verken produsentnummer eller øremerker. Registrer hobbyholdet direkte på mine-dyrehold.mattilsynet.no — så er du klar til å føre journal.
Hva journalen må inneholde — for ditt dyreslag
Kravene er ikke like for alle dyreslag. Under står Mattilsynets liste for hvert av dem, med kilde.
🐑 Sau og geit
- Antall småfe på anlegget
- For hvert individ: identifikasjonskoden, som framgår av opprinnelsesmerket dyret fikk ved fødselen, fødselsår, dato for død, slakt eller tap, type og plassering av elektronisk merke eller tatovering hvis brukt, og foreldredyrenes koder for dyr født på anlegget
- Er identifikasjonskoden endret: den opprinnelige koden og årsaken til endringen. Nummeret på et eventuelt hvitt tilleggsmerke er det derimot ikke krav om å føre
- For grupper av lam og kje merket med anleggets registreringsnummer: nummeret, antall dyr, fødselsår og dato for avgang
- Flytting ut: dato, antall, transportørens navn og registreringsnummer på transportmidlet, og navn og adresse til driftsansvarlig på mottakeranlegget med produsentnummer / dyreholds-ID. Ved flytting inn: dato, antall og de samme opplysningene om avsenderanlegget
- Opplysninger om alle værer og bukker som brukes i avl
- Dødelighet og smitteverntiltak i anlegget, produksjonstype og anleggets størrelse
- Opplysninger om helse for alle småfe på anlegget: overvåking, behandlinger, testresultater og andre relevante opplysninger. Dette punktet står uten forbehold i dyreholdjournalen
- Den mer detaljerte journalen over helseopplysninger — sykdom og skade med mulig årsak, behandling, mulig dødsårsak, forebyggende helsearbeid som parasittbehandling og vaksinering, og resultatene av dyrehelsebesøk — gjelder næringsrettet dyrehold. De tre første punktene føres individuelt for merkede dyr, og all legemiddelbruk på matproduserende dyr skal dokumenteres. Se helsejournal-siden
- Oppbevares i 10 år
Merk: nummeret på et eventuelt hvitt øremerke er det ikke krav om å journalføre. Kilder: Mattilsynet om dyreholdjournal og journal over helseopplysninger for småfe.
🐖 Svin
- Per gruppe med samme registreringsnummer fra fødselsanlegget: nummeret som står på øremerket, samlet antall dyr, dato for hvert dyr som dør, slaktes eller går tapt, og elektronisk merke med plassering hvis det er brukt
- Flytting ut: dato, antall, navn og adresse til driftsansvarlig på mottakeranlegget, og anleggets registreringsnummer. Samme opplysninger om avsender ved flytting inn
- Dokumentasjonen som følger dyrene: transportdokumenter, helsesertifikater, veterinærattester og egenerklæringer
- Dødelighet og smitteverntiltak
- Opplysninger om helse for alle svin på anlegget: overvåking, behandling og testresultater. Dette punktet står uten forbehold i dyreholdjournalen
- Den mer detaljerte journalen over helseopplysninger — sykdom og skade med mulig årsak, behandling, mulig dødsårsak, forebyggende helsearbeid og resultatene av dyrehelsebesøk — gjelder næringsrettet dyrehold, og føres individuelt dersom dyrene er identifisert individuelt. Se helsejournal-siden
- Antall svin, produksjonstype og anleggets type — oppbevares i 5 år
Kilder: Mattilsynet om krav til dyreholdjournal og journal over helseopplysninger for svin.
🐔 Høns, ender, gjess, duer og annen fugl
Dette gjelder også deg som bare har noen få høner i hagen. Mattilsynets egne eksempler på hobbyhold som skal registreres, er «høner, ender og gjess i hagen og brevduer».
- Antall fugler
- Hvilke fuglearter du har
- Individnummer, dersom fuglene er merket med det
- Fugler som flyttes til og fra fugleholdet
- Fugler som dør, og hva som er årsaken
- Smitteverntiltak
- Besøk av veterinær
- Helseopplysninger — her gjelder kravet alle som har fjørfe, ikke bare næringsrettede hold: hvilket dyr som er behandlet, hvilket preparat, tilbakeholdelsestid, hvilken veterinær som behandlet eller om det var egenbehandling, og dyr som dør eller avlives, med individnummer eller en annen beskrivelse av dyret, og mulig årsak
- Kjøper, selger eller gir du bort fugler eller rugeegg: før navn og adresse på begge parter, og ta vare på den journalen i 2 år
- Oppbevares i 5 år for fjørfeanlegg og 3 år for rugeri. For hobbyhold av fugl oppgir Mattilsynet ingen tid, men forskriften § 16 setter minst 3 år
Gjelder også hobbyhold med noen få høner. Er fuglene merket med individnummer, føres numrene i notatfeltet — på flokken, og på hver linje du fører inn, ut eller under dødelighet. Dør en umerket fugl, kan den beskrives i stedet; kravet er «individnummer eller annen beskrivelse av dyret». Kilder: Mattilsynet om journal for fugl som hobby, flytting av fugler og rugeegg og dyreholdjournal for fjørfe, og journal over helseopplysninger for fjørfe.
Helseopplysningene har egne regler for hvem de gjelder — og for fugl gjelder de alle. Se helsejournal-siden for kravene i detalj, og for skillet mellom dyreholdjournalen, journalen over helseopplysninger og Animalias helsekort. Smitteverntiltak står i listen for alle tre dyreslagene over, og har sin egen side: hva du må føre, og hvem det gjelder.
Og hva har du å føre det i?
Regelverket sier nøyaktig hva journalen skal inneholde, men overlater formen til deg: «Du kan velge selv hvilken form denne journalen skal ha», skriver Mattilsynet. For småfe finnes en mal, men den er et to-siders skjema om selve dyreholdet — eier, foretak, produksjon og koordinater. Den løpende føringen av individer, forflytninger, helse og avgang lager du selv. For svin og fjørfe lenker Mattilsynet ikke til noen mal. Resultatet blir hjemmelagde regneark, utskrifter ført med blyant og permer i hyllen, ett sett per dyreslag, med hver sine krav og oppbevaringstider fra 2 til 10 år.
Dyreholdjournal.no: En journalløsning for hele gårdsbruket
Dyreholdjournal.no rydder opp i dette. Sau, geit, svin og fugl føres i samme løsning, hver etter sitt regelverk. Du registrerer hendelsen én gang — appen holder tallene i orden, passer på fristene og lager papirene. Ved tilsyn laster du ned hele journalen som ferdig PDF.
Én registrering, hele jobben
Transportdokument og egenerklæring fylles ut fra det du alt har registrert — og de valgte dyrene får avgang med dato og riktig årsak i samme slengen. Beitedyr får ingen avgang; de kommer jo tilbake.
Appen vet hvilke papirer som kreves
Velg dyreslag, flyttetype og fylke. Så sier den fra: veterinærattest over fylkesgrense, søknad for hunndyr — og varsel før du krysser en regiongrense.
Appen holder øye med gården
Umerkede dyr med dager igjen av fristen, tilbakeholdelsestid som løper, dødelighet siste 30 dager og manglende smitteverntiltak — samlet på én påminnelsesside.
Tallene summerer seg selv
Flokkstatus, kjønnsfordeling og dødelighet regnes ut fra registreringene. Ingen telling for hånd, ingen regneark som ikke stemmer.
I journalen du laster ned kommer alt dette samlet — individliste og grupper, flokker med dødelighetsjournal, rugeegg inn og ut, forflytninger med transportør, helsehendelser og smitteverntiltak. Pluss en egen side der Mattilsynets representant kan signere ved tilsyn.
Fristene — og hva appen gjør med dem
Journalføringen i seg selv har ingen dagfrist — kravet er at journalen er «ajourført til enhver tid». Det er hendelsene rundt som har konkrete frister. Her er de, og hva Dyreholdjournal.no gjør med hver enkelt:
| 30 dager | Øremerking av lam og kje, men likevel før de flyttes fra anlegget de er født på. Samme frist gjelder nytt merke når et går tapt eller blir uleselig. Sau og geit I appen: hvert umerkede dyr teller ned mot fristen. Du ser «12 dager igjen» per dyr, og «frist overskredet med 3 dager» hvis den ryker. |
|---|---|
| 7 dager | Melde flytting i Husdyrregisteret. Plikten ligger på begge parter, men foreløpig er det bare mottakeranlegget som kan melde i skjematjenesten. Samme frist gjelder hvitt øremerke når et småfe skifter eier. Sau, geit og svin I appen: fristen står i dokumenthjelperen idet du registrerer flyttingen, sammen med de andre papirene den krever. |
| 24 timer | Melder du flyttingen til Husdyrregisteret innen ett døgn, slipper du å føre den i journalen i tillegg. Dette er en lettelse fra journalføringen — ikke meldefristen, som er sju dager også for svin. Svin I appen: samme sted — velger du svin, sier dokumenthjelperen fra om 24-timersregelen. |
| 2–10 år | Oppbevaring av journalen: 10 år for småfe, 5 for svin og fjørfeanlegg, 3 for rugeri og for hobbyhold av fugl, 2 for journal over flytting av fugler og rugeegg. Plikten gjelder selv om dyreholdet opphører. Alle I appen: journalen ligger lagret i 10 år, også etter at abonnementet er avsluttet. Du laster den ned som PDF når som helst. Toårsjournalen over rugeegg har sitt eget register, med begge parter og egen seksjon i PDF-en. |
Kilder: Mattilsynet om krav til øremerking, regler for å flytte sau eller geit, og dyreholdjournal for småfe, svin og fjørfe. Sjudagersfristen for svin og at plikten ligger på begge parter: hva skal du rapportere til Husdyrregisteret.
Kravene forsvinner ikke fordi du bruker et verktøy. Men de slutter å være noe du må bære i hodet ved siden av alt annet på gården — og det er forskjellen mellom å være tilsynsklar og å håpe at du er det.
Journalen du fører for Mattilsynet blir et verktøy du bruker aktivt selv
Kravene er det som tvinger fram registreringen. Men det du sitter igjen med er ikke en perm i hyllen — det er noe du har med deg. Appen legger seg på hjemskjermen og virker der arbeidet skjer, hendelsene henger på dyret framfor i et skjema, og Oversikten sier fra av seg selv: grønt når alt er som det skal, gult mens en behandling pågår eller en tilbakeholdelsestid løper, rødt hvis det er registrert dødelighet siste 30 dager.
Da svarer journalen også på spørsmål Mattilsynet aldri kommer til å stille:
- «Når ga jeg flåttmiddel sist?» Helsehendelsene henger på dyret, ikke i en perm — dato, hva som ble gitt, resultat og hvem som utførte det.
- «Hvem er mora til denne søya?» Opprinnelsesmerket til mor og far står på individet, slik regelverket krever for dyr født på anlegget — og gjør avlsarbeidet enklere på kjøpet.
- «Har vi hatt mer dødelighet i år enn i fjor?» Oversikten viser helse og forflytninger siste tolv måneder, aldersfordelingen i småfeflokken og dødeligheten per flokk.
Det er de samme opplysningene som skal i journalen uansett. Forskjellen er at du kan lese dem tilbake — også stående i fjøset, på mobilen.
Bli tilsynsklar fra første dyr
Sau, geit, svin og fugl i samme løsning, med fristene og papirene håndtert — 79 kr i måneden for hele gårdsbruket.
Prøv gratis i 30 dager30 dager gratis · Ingen bindingstid