Smittevern i dyreholdjournalen
Smitteverntiltak er et eget punkt i dyreholdjournalen, og kravet gjelder alle som har dyr — også deg med fem høner i hagen. Smittevernplan er noe annet, og gjelder bare næringsretta dyrehold. Her er forskjellen, hvem hver av dem treffer, og hva planen må inneholde.
Sist gjennomgått 4. september 2026. Alle krav på denne siden er kontrollert mot Mattilsynet.no, med kildelenke ved hver påstand.
På denne siden
Tre ting som deler navn
Ordet «smittevern» dekker tre forskjellige ting i regelverket, og de blandes lett. To av dem er plikter, den tredje er bare det du gjør til daglig.
1. Smitteverntiltaket
Selve handlingen: du vasker og desinfiserer, holder et nyinnkjøpt dyr i karantene, skifter støvler i en smittesluse, fører kontroll med hvem som er innom, bekjemper skadedyr. Dette er ikke et dokument — det er arbeidet.
2. Opplysninger om smitteverntiltak i dyreholdjournalen
Et av punktene i den dyreholdjournalen du uansett skal ha. For sau og geit står det ordrett «opplysninger om smitteverntiltak (biosikkerhetstiltak) i anlegget» (Mattilsynet), det samme for svin (Mattilsynet), og for hobbyfugl «opplysninger om hvilke smitteverntiltak du har» (Mattilsynet). Dette er hva du faktisk har gjort, med dato.
3. Smittevernplanen
Et eget, skriftlig dokument som beskriver rutinene dine på forhånd. Det skal oppdateres årlig og vises til Mattilsynet hvis de ber om det på tilsyn (Mattilsynet). Dette er den eneste av de tre som ikke gjelder alle.
Den korte forskjellen: planen sier hva du skal gjøre. Journalen viser hva du har gjort. Tilsynet kan be om begge deler, og den ene erstatter ikke den andre.
Hvem gjelder hva?
Journalføringen gjelder alle
Det finnes ikke noe hobbyunntak her. Mattilsynet skriver «Alle som har småfe, skal ha en dyreholdjournal» (kilde) og «Alle som har svin, skal ha en oppdatert dyreholdjournal» (kilde), og for hobbyfugl er smitteverntiltak punkt 6 av de sju opplysningene journalen skal ha (kilde). Har du dyr, skal smitteverntiltakene dine kunne dokumenteres.
Smittevernplanen gjelder næringsretta dyrehold
Her finnes det derimot en klar grense, og den er verdt å lese nøyaktig. Mattilsynet skriver:
«Dersom du driv med storfe, sau, geit, svin, oppdrettshjort, pelsdyr og fjørfe i eit anlegg som får produksjonstilskot og/eller har ei omsetning som overstig grensa for å vere meirverdiavgiftspliktig, må du ha ein smittevernplan.»
Det er den mest presise definisjonen av «næringsretta» du finner hos Mattilsynet: enten produksjonstilskudd, eller omsetning over grensen for mva-plikt. Driver du under begge deler, faller kravet om skriftlig plan bort.
Legg merke til at de to pliktene treffer ulikt. En hobbyholder med noen høner eller et par sauer skal føre smitteverntiltakene sine i journalen, men trenger ingen skriftlig plan. En gård med produksjonstilskudd skal ha begge deler. Det er den samme inndelingen som gjelder for journal over helseopplysninger — se helsejournal-siden — der plikten for sau, geit og svin er knyttet til næringsrettet dyrehold, mens den for fjørfe gjelder uten forbehold.
Hva smittevernplanen må inneholde
Planen «skal beskrive kva rutinar du har for å sikre godt smittevern i anlegget ditt», og Mattilsynet krever at den er skriftlig og minst dekker disse ti punktene (kilde):
- En plantegning som viser hvor dyr og personer beveger seg inn og ut av dyreholdet
- Hvordan dyr tas inn og ut av dyreholdet, inkludert til og fra beite
- Hvordan god dyrehelse sikres ved kjøp av livdyr, inkludert mulighet for å stalle opp dyr separat
- Hvordan melk og egg leveres
- Hvordan mulig smitte fra egen og innleid arbeidskraft hindres
- Hvordan persontrafikken inn og ut foregår, med særlige krav til veterinærer og andre som kan ha kontakt med andre anlegg
- Hvordan kadaver, gjødsel og avfall håndteres og hentes
- Hvordan fôrhygiene, vanningsanlegg, strø, redskap og utstyr sikres
- At desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig
- Hvordan risikoen for krysstrafikk mellom dyr, mennesker og kjøretøy nær dyrerommene reduseres
Planen gjelder alle som arbeider på anlegget, og det er den driftsansvarlige som har ansvaret for at de kjenner og følger den. Den skal oppdateres årlig.
Hva som er et smitteverntiltak — og hva som ikke er det
Smitteverntiltakene er de fysiske tiltakene. Det er de samme kategoriene som går igjen i punktene over:
- Rengjøring og desinfeksjon
- Karantene av nye eller sjuke dyr
- Smittesluse, skifte av klær og støvler
- Besøkskontroll
- Skadedyrbekjempelse
Vaksinering og parasittbehandling hører ikke hjemme her. Mattilsynet bruker dem som eksempler på «det forebyggende helsearbeidet i anlegget», som inngår i journal over helseopplysninger (kilde). Fører du dem som smitteverntiltak, mister du samtidig sjukdomskode, preparat og tilbakeholdelsestid — og det siste er matsikkerhet, ikke dokumentasjon. Se helsejournal-siden.
Hvor lenge føringene skal oppbevares følger dyreholdjournalen for øvrig: 10 år for sau og geit, 5 år for svin og fjørfeanlegg, 3 år for rugeri og for hobbyhold av fugl. Oversikten står på siden om nytt dyrehold.
Å føre smitteverntiltakene digitalt
I Dyreholdjournal.no er smittevern en egen side, og hver føring blir en datert linje som havner i sin egen seksjon i journalen du laster ned som PDF.
Tiltaket, dyret og datoen
Velg tiltakstype fra listen, og si hvem det gjelder: hele anlegget, ett dyreslag, eller ett bestemt dyr med øremerke. For svin og fugl skriver du hvilken flokk eller binge.
Karantene er en periode
Feltet «varer til og med» gjør karantenen til noe med en slutt. Journalen sier da ikke bare når dyra ble skilt ut, men når de kan slippes sammen igjen.
Rett seksjon i journalen
Tiltakene kommer ut som egen tabell i journal-PDF-en, med dato, tiltak, hvem det gjaldt og beskrivelse — klart til å legges fram på tilsyn.
Riktig skille mot helse
Vaksinering og parasittbehandling føres under Helse, ikke her. Appen sier fra i skjemaet, så føringen havner i riktig del av journalen.
Én ærlig avgrensning: appen fører smitteverntiltakene — altså journalen. Den lager ikke smittevernplanen for deg. Planen er et skriftlig dokument du setter opp selv ut fra ditt eget anlegg, og de ti punktene over er malen Mattilsynet gir.
Før smitteverntiltakene der du fører resten
Smitteverntiltak er ett av punktene i dyreholdjournalen, ikke et dokument ved siden av. Da er det enklest å føre dem samme sted som dyra, forflytningene og helsehendelsene — og få alt ut som én journal når tilsynet kommer.
79 kr/mnd etterpå. Ingen binding.